Skal EU overta styringen av norsk kraftsektor?

Av Odd Handegård

Den norske kraftbransjen er i ferd med å endre begrunnelse for at strømprisen i Norge bør stige. Hittil har bransjen hatt fire argumenter for sitt ønske om å flå forbrukerne: Strategien har vært å innbille oss at (1) Norge har for lite vannkraft, og at (2) Norge derfor må importere dyr kullkraft fra EU, skriver Odd Handegård.

For å få dette til, har det vært argumentert med at Norge (3) måtte bygge flere importkabler fra kontinentet. I tillegg må Norge (4) supplere egen vannkraft med utbygging av kostbar «fornybar energi» (pellets, vindkraft m.m.).

Faktum er imidlertid at Norge har mer enn nok vannkraft til å dekke landets eget strømforbruk. Husholdningene - som kun bruker vel fjerdeparten av norsk vannkraft - sparer dessuten så mye det er naturlig å spare, uten at man fryser seg fordervet om vinteren. Husholdningenes strømforbruk har ikke steget de siste 10-12 årene, til tross for at tallet på husstander har steget. 

Nye signaler fra bransjen
I det siste er det fra høyeste hold kommet helt nye signaler fra bransjen og fra kraftpolitikerne. Det heter ikke lenger at vi må forberede oss på en permanent og meget høy strømpris fordi Norge mangler vannkraft og trenger dyr, import kullkraft. Nei, nå heter det rett og slett at en høyere strømpris er «en konsekvens av et mer integrert europeisk kraftmarked» (statsråd Åslaug Haga i siste nr. av Teknisk Ukeblad), uten at liberaliseringen av kraftmarkedet blir problematisert. Også statssekretærene Guri Størvold og Heidi Sørensen fra hhv Sp og SV følger opp med samme type EU-tilpasset argumentasjon.

Norge ble på 1990-tallet (dessverre) medlem av en nordisk kraftbørs (NordPool) der spekulanter nå omsetter den norske vannkrafta. Begrunnelsen for å opprette NordPool, var opprinnelig at norsk vannkraft på begynnelsen av 1990-tallet (angivelig) var blitt så dyr (mellom 10 og 15 øre (!) pr. kWh) at norske myndigheter ønsket å presse prisen ned ved hjelp av økt konkurranse mellom produsentene.

Dette hykleriet ble etter hvert kombinert med et betydelig arbeid for å bygge kraftkabler mellom Norge og Europa, ikke for å importere kraft (som var det offisielle formålet), men tvert om for å eksportere grønn kraft fra Norge til EU. Eller som en ansatt i onsulentselskapet «Pareto» nylig uttrykte det til Teknisk Ukeblad: «Det kommer stadig flere linjer mellom Norden og resten av Europa, og dermed vil prisene jevnes ut», dvs. øke kraftig. Vi må vente oss et nytt prishopp ut på våren når den nye kabelen til Nederland blir lappet sammen igjen etter kabelbruddet ute i Nordsjøen før jul. På årsbasis vil det etter hvert dreie seg om mange tusen kroner pr. husstand i økte strømutgifter.  

Integrert strømmarked?
Dersom den eneste konsekvensen av det integrerte europeiske strømmarkedet er at strømprisen til norske forbrukere blir flerdoblet, har NordPool naturligvis ingen fornuftig funksjon lenger. Da er det bare for Haga, Stoltenberg, Halvorsen og Solheim å legge ned kraftbørsen, og sørge for at alle siviløkonomer som er sysselsatt i systemet får seg noe mer fornuftig å gjøre. Samtidig kan vi reservere den norske strømmen til norske husholdninger og industri - overskuddet bør naturligvis fortsatt eksporteres.

Vi trenger ikke importert brun energi i Norge. Det forhold at stat og kommuner får større inntekter av en høyere strømpris, er ikke nødvendigvis positivt - skal det offentlige øke inntektene, må det skje via en progressiv beskatning. Flate avgifter og en høy strømpris er Høyre-politikk som først og fremst rammer de med dårligst økonomi.

Miljøpolitikk?
Den meningsløse energipolitikken i Norge, har sammenheng med at den blandes sammen med de globale miljøspørsmålene. Her ser det ut til at alle partier roter og misforstår. De sentrale miljøpolitikerne i Norge tror fullt og fast at dersom Norge eksporterer sin CO2-frie energi til EU, så vil Norge bidra til at EU stenger en del av sine kullkraftverk.

Dessverre vil ikke dette skje. Det som vil skje, er at den grønne energien fra Norge vil komme i tillegg til kullkraften, og gi et null-bidrag til arbeidet for å redusere klimautslippene. Bransjen har også enkelte mer tekniske argumenter for at Norge i større grad bør fyres opp med kullkraft: Norske kraftverk er fleksible i den forstand at de kan regulere uttaket av energi i løpet av døgnet, mens kullkraftverkene og vindmøllene på kontinentet ikke så lett kan tilpasses det varierte kortsiktige energibehovet. Derfor bør norsk vannkraft ifølge bransjen, sendes til EU der den vil bidra til en mer effektiv energiforvaltning. Men dette kan naturligvis ikke være noe norsk ansvar. Det finnes bare én løsning på EUs utslipp av klimagasser - EU må selv rense sin kullkraft og deponere sin egen CO2-produksjon, på samme måte som Norge må rense sin gassproduksjon.

Nasjonale interesser
Miljøargumentene brukes nå for å få i stand omfattende strukturendringer i den norske energibransjen med sikte på å svekke Norges nasjonale interesser og for å bygge ned den nasjonale kontrollen med denne viktige naturressursen. - «Nei til EU» bør være på vakt i denne saken.  

Sitat av et leserbrev fra Odd Handegård til KraftNytt.no. Kilde: http://www.kraftnytt.no/default.asp?page=18002&article=45154